Når trenger man en logoped?
En logoped vurderer, behandler og forebygger tale-, språk-, stemme- og svelgevansker hos personer i alle aldre.
Fagfeltet logopedi handler om språk-, tale, kommunikasjons- og svelgevansker. Logopeder jobber med forebygging, utredning og behandling av disse vanskene innenfor utdanningssektoren og i helse og rehabilitering.
Noen av de viktigste feltene logopeden jobber med er:
- Utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD)
- Lese- og skrivevansker og dysleksi
- Språklydsforstyrrelser
- Leppe-/kjeve-/ganespalte
- Stamming og løpsk tale
- Afasi og andre ervervede kommunikasjonsvansker
- Kommunikasjonsvansker i kontekst av ulike utviklingsforstyrrelser
- Stemmevansker
- Svelgevansker
- Alternativ og supplerende kommunikasjon
Stemmevansker
Noen opplever at stemmen «svikter dem», slik at den ikke fungerer slik de ønsker. Stemmevansker kan ha ulike årsaker. Noen er medfødte, mens andre utvikles over tid, som følge av feil bruk, overbelastning eller sykdom. Har du stemmevansker eller problemer med stemmen av noe slag, så hører jeg gjerne fra deg.
Etter en avklarende samtale vil det neste steget ofte være undersøkelse av spesialist, gjerne ØNH for å utelukke sykdom i strupen/luftveiene. Logopedia kan så hjelpe deg med kartlegging, informasjon, råd og opplæring i øvelser tilpasset dine behov. Du vil også få veiledning om hva du kan øve på selv for å overvinne problemet eller i hvert fall få det bedre.
Stemmetrening under sykdom
Parkinsons
Parkinsons er en sykdom hvor nerveceller i sentralnervesystemet brytes gradvis ned. Utydelig tale er dessverre et vanlig symptom som utvikles over tid. Stemmetrening spiller da en viktig rolle for å bevare og styrke stemmen mest mulig, og å forbedre tale-tydeligheten.
Gjennom å lage et målrettet stemmetreningsprogram kan vi hjelpe personer som er rammet av Parkinsons til å styrke og bevare tale-evnen lengst mulig. Logopedia AS er en del av fagnettverket ParkinsonNET og er sertifisert i LSVT LOUD. Dette er gode ressurser for personer som vil bevare styrken i stemmen og forbedre tydeligheten i talen.
Språk-, tale- og kommunikasjons-rehabilitering
«Den som ikke kan prate, har også noe å si»
Noen opplever å miste tale-evnen helt eller delvis i løpet av livet. Man kan ha blitt påvirket av en skade, sykdom eller en annen hendelse. Hjerneslag kan være en årsak til språkvansker, eller man kan oppleve kommunikasjonsvansker som følge av traumatisk hjerneskade. Eksempler på språk-, tale- og kommunikasjonsvansker etter ervervet hjerneskade:
Afasi,- en språkvanske
Afasi er en språkvanske som kan oppstå som følge av sykdom i hjernen eller ytre skade mot hodet. Afasien kan ramme brått og forårsake dramatiske endringer i livet for den det gjelder. Også nærmeste familie og venner blir berørt.
Mennesker som er rammet av afasi kan føle at språket har «gått i stykker». Tilstanden kan gjøre det vanskelig å snakke, lese, skrive eller forstå det som blir sagt. Vanligvis er alle disse fire språkmodalitetene rammet, men i ulik grad. Noen vil kanskje bare ha vansker med å finne de rette ordene, mens andre mister tale-, lese-, og skriveferdighetene fullstendig.
De kan også ha store problemer med å forstå hva andre sier. Noen snakker lett og bruker hele setninger, men ordene kan mangle innhold eller ha en annen betydning enn det som var tenkt. Noen snakker langsomt, bruker korte setninger eller bare enkelte ord. En person med afasi vet hva man vi si, men strever med å sette ord på tankene sine.
Personer med afasi har rett til språkrehabilitering hos logoped. Logopedia AS kan kartlegge og starte tilpasset trening så tidlig som mulig. Forskning viser at behandling bør starte tidlig og med høy grad av intensitet.
Dysartri,- en talevanske
Dysartri er talevansker som skyldes lammelser, svakhet eller manglende koordinering av muskulaturen vi bruker når vi snakker. Muskulaturen i taleorganene har redusert funksjon ved at personen ikke greier å kontrollere den som tidligere. Dette har som konsekvens at talen blir utydelig og vanskelig å forstå.
Dysartri i seg selv kalles ikke en «språkvanske», men en «talevanske». Det er fullt mulig å ha både afasi og dysartri. Avhengig av hvor i hjernen skaden har skjedd, skilles det mellom ulike typer dysartri. Dysartri forekommer ofte hos slagpasienter og er også ofte kombinert med svelgevansker.
Taleapraksi- Redusert evne til å utføre viljestyrt tale
Apraksi er redusert evne til å utføre viljestyrte handlinger til tross for normal kraft og koordinasjon i muskulaturen. En person som har apraksi, kan for eksempel ha vansker med å kle på seg eller bruke gjenstander på riktig måte.
Det finnes ulike undergrupper apraksi. Noen personer har det som kalles «taleapraksi», det vil si vansker med å utføre talebevegelsene raskt og i riktig rekkefølge. De strever ofte med å uttale de enkelte språklydene, og det oppstår også lett lydforvekslinger.
Dysfagi
Når man har problemer med å spise eller svelge, kalles det dysfagi. Det er et symptom ved mange sykdommer og tilstander. Dysfagi kan skyldes skade i de musklene og nervene som styrer normal svelging. Dysfagi kan også skyldes anatomiske forendringer i de strukturene som henger sammen med spise- og svelgfunksjonen.
En viktig behandling er å hjelpe med øvelser for å trene opp musklene i munn og svelg og trening på å spise og svelge på det nivået som anses som trygt for den enkelte. Spise- og svelgevansker kan også gi sosiale konsekvenser, fordi man vegrer seg for å spise sammen med andre. Det blir derfor viktig å legge til rette for tilpasset kost og samtidig gjøre måltidene lystbetonte for den som har spise- og svelgevansker.
Utviklingsmessige språk-, tale- og kommunikasjonsvansker:
Utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD)
- Utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD) er en medfødt og vedvarende vanske som har betydelig innvirkning på hverdagen, og muligheter til læring og sosial deltakelse. Personer med DLD kan ha problemer med å lære, forstå, produsere og/eller bruke språk. Vansken er skjult, men relativt vanlig (ca 7,5%). Vanskene kan variere innen uttale, ordforråd, grammatikk og samtaleferdigheter.
- Tidlig innsats og tilpassede tiltak er avgjørende for å støtte den enkelte på best mulig måte og dermed kunne redusere senere problemer med utdanning, yrkesliv, sosiale relasjoner og psykisk helse. Logopedia prioriterer tiltak ut fra kartlegging og tilpassede tiltak ut fra den enkeltes behov.
Språklydsvansker
- Språklydsvansker er en paraplybetegnelse for vansker med å oppfatte, skille, lagre og/eller produsere språklyder. Tidlig innsats- tidlig identifisering og tidlig intervensjon gir gode forutsetninger til mestring, motivasjon og faglig utvikling. Logopedia kan bidra med tiltak som dreier seg om intervallbaserte økter med øvelser og leker tilpasset den enkelte.
ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon)
- ASK er alternativ og supplerende kommunikasjon, og Logopedia kan veilede i bruk for å øke deltagelse i lek og læring for både ASK- språklige barn, unge og voksne.
Taleflytvansker:
Stamming og løpsk tale
Stamming og løpsk tale kan forekomme i alle aldre. Stamming kjennetegnes ved gjentakelser, forlengelser og/eller blokkeringer i talen. Løpsk tale kjennetegnes først og fremst av en svært rask og ofte støtvis talehastighet, som kan være vanskelig å forstå.
Logopedia AS kan kartlegge, forebygge, utrede og tilby tiltak, opplæring, veiledning og rådgivning. Alle som stammer eller har løpsk tale har rett til gratis logopedbehandling.
Opplæringsloven, barnehageloven og folketrygdloven sikrer at alle har rett til offentlig eller privat logopedbehandling. Logopeda kan hjelpe personer som ikke får tilbud i sin folkeregistrerte kommune. I slike tilfeller kan behandlingen dekkes av Helfo, som står for helseøkonomiforvaltningen, og er en aktør i det norske helsevesenet med ansvar for rettigheter knyttet til helsetjenester.
Skreddersydde logopediske tjenester for å bedre kommunikasjon. Fagområdene dekker alt fra utviklingsrelaterte språkforstyrrelser hos barn til kommunikative utfordringer etter hjerneskade hos voksne.
Ta kontakt med din logoped i Vesterålen
