Det var interessant å delta på kurs om stemmeproblematikk blant lærere, et vanlig og betydelig problem. Kurset ble arrangert av Sensio AS. Dette var ekstra relevant for meg, da jeg har skrevet en masteroppgave om temaet, hvor resultatene tydelig viste at stemmeproblemer er en stor utfordring blant lærere i Norge.

Lærere er blant yrkesgruppene som bruker stemmen mest intensivt i sitt daglige arbeid. Stemmen er ikke bare et verktøy for undervisning, den er selve fundamentet for kommunikasjon, ledelse og relasjonsbygging i klasserommet. Likevel viser studier at mange lærere opplever symptomer på stemmetretthet, som skyldes overanstrengelse av strupens indre og ytre muskler og kan gi symptomer som heshet, klumpfølelse, unaturlig sliten stemme, irritasjon, slim og kremting.

Stemmebelastning og romakustikk
Et sentralt problem er at stemmen ofte ikke «bærer» godt nok i undervisningsrommet. I gode undervisningsmiljøer bør lærerens stemme ligge 20 dB over bakgrunnsstøyen. Dette nivået sikrer at ønsket lyd (lærerens tale) dominerer over uønsket lyd (bakgrunnsstøy), og gir optimale forhold for læring – spesielt for barn.

Hos voksne er det tilstrekkelig med et +6 dB signal-støy-forhold for god lytting over tid. Barn derimot, har mindre utviklet auditiv prosessering og trenger et +20 dB forhold for å oppfatte og forstå tale tydelig. I et klasserom med 20–25 elever vil bakgrunnsstøyen typisk ligge på 40 dB, selv når det er «stille». Hver person bidrar med små lyder – bevegelser, rasling med sekker, papir, stoler – som samlet utgjør en betydelig lydmasse.

Konsonanter – små, men viktige
Konsonantlydene utgjør 90 % av taleforståelsen, men bare 10 % av energien i talen. De ligger høyere i frekvens enn vokaler og er derfor mer sårbare for demping over avstand. Luftpartiklene i rommet gir motstand mot høyfrekvente lyder, noe som gjør at konsonanter svekkes raskere enn vokaler når de beveger seg fra lærerens munn til bakerste rad i klasserommet.

Vokaler har mer energi og lavere frekvens, og «trykker seg gjennom» rommet mer effektivt. Derfor er det konsonantene som trenger hjelp – enten gjennom bedre akustikk, stemmebruk eller tekniske hjelpemidler som mikrofoner.

Kjønnsforskjeller i stemmebruk
Kvinner opplever ofte større utfordringer med stemmebæring enn menn. Dette skyldes at kvinnestemmer ligger høyere i frekvens, og dermed møter mer motstand i lufta. En dyp mannsstemme har større rekkevidde og volum over avstand, mens en høyfrekvent kvinnestemme lettere blir dempet. Dette kan føre til at kvinnelige lærere må bruke mer kraft og energi for å bli hørt, noe som øker risikoen for stemmetretthet.

Forebygging og tiltak
Stemmeforsterker er spesielt utviklet for å tydeliggjøre konsonanter. I tillegg er opplæring i stemmebruk viktig.

Ved å erkjenne og adressere stemmevansker som en reell utfordring i læreryrket, kan vi bidra til bedre arbeidsmiljø, økt trivsel og ikke minst bedre læringsutbytte for elevene.

Jeg har nylig lest en utrolig bok skrevet av en 13 år gammel gutt med autisme. Gjennom hans ord har jeg fått et unikt innblikk i hvordan han opplever verden rundt seg, og det har vært både lærerikt og rørende.

I et av utdragene fra boken forteller han hvordan han som liten ikke engang visste at han hadde spesielle behov. Det var først da andre begynte å påpeke at han var annerledes, at han forstod det. Han deler også sine tanker om hvorfor det kan være så vanskelig å føre en vanlig samtale når man har autisme. Han beskriver hvordan følelsene hans er like sterke som alle andres, men at han ikke alltid klarer å uttrykke dem på en måte som andre forstår. Dette har ført til mye frustrasjon og en følelse av å være utenfor.

Det som virkelig rørte meg, var hans bønn om ikke å bli dømt ut ifra det man ser på utsiden. Han forklarer at det ikke handler om at han ikke vil kommunisere, men at han rett og slett ikke kan på samme måte som andre. Men det gir også håp å høre hvordan han, ved hjelp av tekst og teknologi, har funnet en måte å uttrykke seg på. Gjennom dette har han fått en sterkere følelse av å eksistere og bli forstått.

Denne boken har virkelig fått meg til å reflektere over hvordan vi møter mennesker med autisme, og viktigheten av tålmodighet, forståelse og åpne sinn. Kan du forestille deg hvordan livet ville vært uten muligheten til å snakke? For denne gutten ble det starten på en ny vei, en vei mot å bli hørt og sett. Jeg synes boken gir verdifulle perspektiver som kan endre måten vi tenker på kommunikasjon og inkludering.

Jeg må også legge til at boken er noen år gammel, og at autisme nå kalles autismespekterforstyrrelse. Dette er en samlebetegnelse som beskriver en rekke nevrologiske utviklingsforstyrrelser som påvirker kommunikasjon, sosial interaksjon og atferd. Begrepet brukes for å fange opp bredden og variasjonen i hvordan autisme kan komme til uttrykk, og for å gi en mer helhetlig og fleksibel forståelse av tilstanden.

Faglig innhold fra kurset jeg har deltatt på om orofaciale myofunksjonelle vansker (OMD)

Orofaciale myofunksjonelle vansker og terapi var faktisk det første temaet min masterkollega og jeg vurderte for vår masteroppgave. Derfor er jeg veldig glad for at jeg fikk delta på et kurs om dette. Kurset var rettet mot både logopeder og tannhelsepersonell.

Definisjon og symptomer

Orofaciale myofunksjonelle vansker (OMD) omfatter funksjonsforstyrrelser i muskulatur og funksjon rundt munnen og ansiktet.

Mange faktorer spiller inn

Tungeplassering, svelgemønster, leppelukke, stramt tungebånd og munnpusting, kan påvirke talen, tennene, amming, pust, kjeve og ansiktsutvikling. Tungen spiller en viktig rolle, både forebyggende og under eller etter behandling med tannregulering eller skinner. Vi kan derfor ikke si til pasienter: «Tungen må være på rett plass», uten å forklare hvor tungen skal plasseres (snakker av erfaring, men det er en annen historie..). Tannhelsepersonell er eksperter på sitt område, logopeder på sitt, og vi trenger samarbeid!

Sammenheng mellom tungefunksjon, pust, svelging og tannstilling

Tungefunksjonen, svelging,- og pustemønsteret henger tett sammen med hvordan tennene og kjeven utvikler seg. Dette kan føre til bittfeil, trang kjeve og andre strukturelle utfordringer. Tungepress mot tennene i hvile eller under svelging kan påvirke bittutviklingen og kjeveveksten negativt. Gjennom kartlegging kan man oppdage og korrigere svelgemønster og tungepress. Nesepust er også viktig for riktig oksygenopptak og stressregulering, og kan påvirke søvnkvaliteten.

Et stramt tungebånd kan begrense tungebevegelsen og skape problemer med amming, tale, pust og ansiktsvekst. Det er derfor viktig med funksjonell vurdering og tett oppfølging, også etter eventuell klipping (frenotomi).

Historisk og forskningsbasert perspektiv

OMD-feltet bygger på omfattende forskning og kliniske erfaringer. Allerede for over 100 år siden var man klar over at nesepusting og tungefunksjon har en avgjørende betydning for både helse og utvikling. Når man puster ut gjennom nesen, tar utpustingen litt lengre tid, noe som bidrar til å optimalisere oksygennivået i blodet. Munnpusting derimot, aktiverer kroppens stressrespons og utløser «fight or flight»-reaksjonen.

Studier som sammenligner hodeskaller fra tidligere tider med dagens livsstil, viser at vi nå har mindre utviklede kjever og mindre plass i munnen. Dette skyldes blant annet at vi spiser mye mykere og mer bearbeidet mat enn tidligere. Genetikken spiller en viktig rolle, men tungen har også stor betydning.  Tungen er en kraftig muskel, faktisk mye større enn jeg var klar over før jeg tok logopedutdanning.

Visste du at det å
snakke er en kompleks
prosess som involverer
flere systemer i
kroppen?

Alle systemene må samarbeide for at tale skal oppstå. Hjernen og nervesystemet sender signaler som aktiverer muskler i og rundt strupehodet, og gjør at taleprosessen starter.

Men det stopper ikke der: For å lage lyd trengs energi. Denne energien kommer fra lufttrykket som skapes i lungene, og får stemmebåndene til å vibrere. Stemmebåndene åpner og lukker seg i bølger, og lyden formes videre i resonansrommet, noe som gir stemmen fylde, klang og en unik karakter.

Har du noen gang tenkt over hvor mye kroppen faktisk jobber når du snakker?

Viste du at logopedhjelp vanligvis er gratis for de som trenger det?

Har du en diagnose knyttet til språk, tale, stemme eller svelging, ta kontakt med fastlegen din for å få en henvisning til Logopedia. Be om at henvisningen sendes elektronisk, eller få den utlevert fysisk. Hvis du mottar den fysisk, ta den med til første time. Logopedia ordner refusjon med Helfo, så du trenger ikke å betale for timen på forhånd eller håndtere refusjonskravet selv.

Vagusnerven – kroppens vidunderlige supernerve

Vagusnerven er virkelig fascinerende! Denne langstrakte nerven har en sentral rolle i kroppen og påvirker mange viktige funksjoner. Den strekker seg fra hjernen og ned gjennom halsen til flere organer, og er en av kroppens mest omfattende nerver.

En av vagusnervens viktigste oppgaver er å opprettholde kroppens indre balanse. Den hjelper til med å redusere stress ved å regulere parasympatiske responser, som senker hjertefrekvens, pust og blodtrykk. Den er også involvert i fordøyelsen, hjelper kroppen med restitusjon, og styrker immunsystemet.

Det som gjør vagusnerven ekstra spennende, spesielt for oss som jobber med stemme og tale, er dens forbindelse til musklene i strupehodet. Gjennom flere grener sender den signaler som styrer både tonehøyde og åpning og lukking av stemmebåndene. Dette betyr at vagusnerven spiller en direkte rolle i hvordan vi kommuniserer med stemmen vår.

I tillegg regulerer vagusnerven pusten – en essensiell faktor for stemmebruk. Uten luftstrøm kan vi ikke produsere lyd eller tale effektivt.